Internettet

Først og fremst synes jeg det er artig hvordan en kristengutt fra Skien sammen med en Rykkinn-gutt kan gjøre ord og hvordan de uttales om til den nye dillen. Uansett hvordan det uttales, jeg har i de siste dagene fått lyst til å lage sider for Internettet. Plutselig blir det noe.

Plater jeg enten vil kjøpe eller høre litt ekstra på

• Explode from the Center (Rubies)
• Det snurrar i min skalle (Familjen)
• Changing of the seasons (Ane Brun)
• Pets & Friends (Nina Kinert)
• (Well you know) Stuff is like we yeah! (22-Pistepirkko)
• Plata-som-kommer-snart (The Low Frequency in Stereo)

by:Larm

Fem band jeg skulle ha sett hvis jeg hadde vært i Tigerstaden i helgen.

• Valkyrien Allstar
• Casiokids
• Lykke Li
• Katzenjammer
• Pirate Love

Og så ville jeg sett mye mer. Som for eksempel Lukestar, The Work og hvem vet ikke hva. I Trondheim spiller Ace of Base. Ja.

Pupper på forsiden

Pølsa sa her om dagen at det ikke er lov å ha pupper på forsiden av aviser og magasiner i Norge, uten at de dekkes til. Jeg fant Natt&Dag i går, og påstår herved at det er lov.

Master meg her og master meg der

Masteroppgave går trått, selv om vi forsto hva vi skal gjøre i går. Hurra for det. Da gjenstår det bare å gjøre det. Rart i grunn. Ordet “det” brukes veldig mye, nesten irriterende mye, rundt omkring.

Kakkmaddafakka (les det med litt tater-engelsk-slang, som Brad Pitt i Snatch). Ooo.

25 år og en dag

Castro går av. Hørt på makan. Håper kommuniststilen er så inngrodd at den ikke fjernes innen august. Jeg vil se Cuba slik det har vært de siste tiårene.

Det snurrar i min skalle. Dagens låt.

Engelberg

I Engelberg finnes det et sted som heter Espen. Gøy. Forrige uke var jeg, Espen, i Espen.

Nummer 1

Hei, jeg heter Espen og jeg liker internettet.

Hvorfor jeg legger ut ting på internettet akkurat nå vet jeg ikke helt, men det føles naturlig. Jeg tror det skal bli en slags dagbok. En dagbok uten hengelås.

Søndag. Det er overskyet og tungt i Trondheim i dag. Det føles som om det er slik det er ment å være i Trondheim, i februar. Heldigvis har jeg funnet ut at Luxemburgs Melody Grand Prix låt fra 1965, som for øvrig vant hele greia, er kul. Takk Inga og takk France Gall.

Kollektiv. Jeg liker å bo i kollektiv. Hele gjengen min fortjener ros, men i dag vil jeg si at Christine er den beste romkameraten. Vi har en lang frokost, musikk og presskannekaffe. Frokost er som vin. En lang vin er bra, og linkens er en lang frokost. Vi prater om hvordan man koker egg og om Berlin. Jeg liker det.

I morgen har jeg bursdag. Tenk å bli 25 år. Jeg kjenner at jeg i utgangspunktet er skeptisk til konseptet.