Det er jo ikke uvanlig å finne nye ord i norske aviser. Dagbladet har tydeligvis gjort et strategisk grep i retning differensiering, hvor strategien er vinne tilbake lesere ved å levere de ferskeste, beste, og råeste nye ordene til det norske folk. Garantert suksess. Les artikkelen:
Trondheim skal settes på kartet, og TEIP slår seg på brystet og hevder at denne klubbfestivalen er nettopp det som skal til. Da gjenstår det bare å se.
TEIP er Trondheims ferskeste og antakelig Norges festeste klubbfestival. TEIP skal sette Trondheim på kartet, og vi skal presentere et bredt spekter av konserter og arrangementer.
For 100 kroner får man pass for hele festivalen, noe min studentøkonomi vet å sette pris på. Programmet mitt blir nok som følger:
Simone og Terri i Rubies står bak “Exploding from the center”, den nyeste releasen til Tellé. I går spilte de til dans på Klubben på Samfundet. Knappe en time tidligere ble et hav av interesserte Trondheimsstudenter tatt med på en reise mot øst, guided av selveste Hans-Wilhelm Steinfeld. Historiske fakta, skildringer, analogier og røverhistorier om Russland og den Sovjetiske stat kom med en fart og selvsikkerhet kun en Bergenser kan utdøve. Lærerikt og gøy. Takk for nok et godt Samfundsmøte.
Rubies konserten var helt ok. Simone og Terri hadde et smil som sto i stil med hippiebåndet rundt hodet, og etter mye om og men fikk de til og med karret til seg en gjeng fra salen som bakgrunnsdansere på scenen. Det var ikke mye fullt og helt, heller stykkevis og delt. Amerikanere liker å prate, og jeg siterer Ragnhild fra Haugesund: “musikken var gøy, hadde det ikke vært for all den California-praten”.
Topplåtene “I Feel Electric” og “Stand in a line” har de tydeligvis gjort mange ganger før, og det fungerte også svært så bra på Klubben. Etter råd fra Eirik (Kommode og Kings of Convenience) ville de prøve seg på en “mellow” sang, uten at det fungerte særlig bra. Når det gjelder “quiet loud” ligger nok gutta fra Bergen milevis foran, og jentene i Rubies har enda et godt stykke igjen, både vokalmessig og instrumentalt, før de kan bergta en gjeng studenter med rolige låter. Man sitter vel igjen med det som helhetsfølelse. Her må man jobbe mer med å skape en helhet i konsertbildet, og hvis man klarer det, samt frisker opp låtene litt her og der, så kan det være at også jeg entrer scenene som bakgrunnsdanser neste gang jeg ser Rubies.
Da har jeg altså introdusert min fars favorittuttrykk når jeg kom for sent til middag da jeg var liten. Grunnen til at jeg gjør det er fordi jeg nå fant ut at jeg er for sent ute til å få med meg Ane Brun og Nina Kinert på Dokkhuset på selveste aprilsnarrdagen. Utsolgt. En halvgod erstatning er denne videosnutten fra YouTube, som i og for seg ikke er dårlig i det hele tatt. Takk til Ingvild som tipset om den i bloggen sin.
Helt klart en fabelaktig norsk attraksjon. Se klippet og legg merke til at “alle var enige om at det var en kjempeidé”. Med trykk på kjempe. Gollis bor i Lyngseidet.
Lysten til å lage internettsider som kom her om dagen, forsvant ikke med det første. Den har resultert i opp til flere ting, men foreløpig vil jeg nevne min nye favoritt: www.tingsomvirker.com. Ta turen innom. Vet du om noe bra, så gi beskjed til meg - og visp så får du en bruker.
Forrige uke var jeg i Paris. Det kommer en bloggpost på det senere. Med bilder. Jeg leter etter kabel til kameraet mitt. I mens vil jeg legge ut et bilde fra fredag. Jeg fikk ikke sett det, siden jeg var i Paris, men jeg fant det jo selvfølgelig på internettet i etterkant.
I går hadde vi fest her i kollektivet. Litt etter klokken ti var det noen som kom og klagde. Hansi ordnet dette rundt klokken ett på natten. Det var lett - han trengte bare å henge opp denne lappen et sted i huset. Tror vi hadde ny rekord når det gjelder antall personer i leiligheten vår.