(beta)
Som tilhenger av grafer legger jeg nå frem oppsummering av produksjon av innhold fra min side for månedene februar til juli 2008. Snart skal diplomoppgaven leveres.
Espens produksjon av innhold sett over tid (illustrativ).
I to versjoner. Begge bedre enn mye annen musikk.
Å fortsette med å skille himmel og jord med et dårlig mobilkamera på Solsiden.
Låner to tips fra Unge Svendsen. Min blogg skal bli som en radiodokumentar. Tung, lett, lett. Og jeg slenger jeg ut forslag til vårsoundtrack. Har du noen andre forslag?
I årets vår-soundtrack: Nouvelle Vague
Jeg er en Web 2.0 junkie. Nettsider som vet mye eller litt om livet mitt.
Og da har jeg ikke tatt med mine kontoer hos Google Docs, Nettby, Orkut, Friendster, Bebo, Hi5, StudiVZ, Reddit, Digg, YouTube, Wikipedia, Blogger, LiveJournal, del.icio.us, hypem og last.fm (blant annet).
Oppsummert kan jeg vel si at det er fint lite jeg ikke har delt med hele verden. Hvor blottlegger du deg på internettet? Er det noe jeg har gått glipp av?
dawn is mine but i will share it
with whatever bird will wear it
Nå er det lyst nesten uansett når man står opp om morgenen. Hvem liker ikke det.
Han skulle være min jazz. Det skulle være stasjonsvogn. Det skulle være fast jobb. Det skulle være stabilitet. Først da skulle Robert Allan Zimmermann få ta del i livet mitt. Jeg skulle bli fan av musikkgeniet. Han skulle bli min jazz.
Plutselig kjøpte jeg en plate, og en plate blir til to. Og så ser man film, og liker det. Og så bor man med mennesker som danser til “I Want You”. Og så ser man scener som det her.
Og vips, så kommer jazzen før den egentlig skulle komme. Hva er din jazz?
Inspirert av min gode venn, Unge Svendsen, fører jeg opp min topp tre. Det er snakk om album. Derimot velger jeg å fokusere på starten av vårt nye millenium. Jeg klarer rett og slett ikke å sile ut topp tre gjennom tidene. Jeg velger å fokusere på de som var viktige for meg rundt IT-boblas topp, og stopp.
Quiet Is The New Loud (Kings of Convenience). Aldri før har det vært lettere å spare CD-gavekortet jeg fikk til jul i venten på noe bra. Noe som skulle komme i slutten av januar. 2001 var året da Wikipedia rullet ut på internett, Bush ble president, Kjell Magne tok over makten i Norge, Bush ble sinna, Bryne får bystatus og jeg fikk lappen. Ingen tvil om at platen falt i smak allerede fra første gjennomkjøring. Og det skulle bli mye kjøring knyttet til dette albumet. Aller hyppigst brukt ble den ett år senere, da på Kystbussen t/r Stavanger og militærbasen på Sola. Å sitte med discman og høre noen singing softly to me, mens vestlandets vakre natur farer forbi bussvinduet er nok det beste minnet fra et ellers så kjedelig år som vernepliktig soldat.
Stenåldern kan börja (bob hund). Påsken var over, og selv om platen ble sluppet i mars 2001, så mener jeg å huske at den kom til Helgelands musikk mandag 23. april. I mai samme år var vi alle tre myndige og inngangsberettiget på Rockefeller. Vi dro til Oslo. Vi overnattet hos en bestemor som hadde god middag og ekstra senger, og sikkert et vaffeljern. Vi så en buss parkert bak Rockefeller som hadde “mor” som destinasjon. Vi danset etter Rock-Thomas sin pipe. Vi skjønte at introlåten 1002 er 2001 baklengs, vi hang med. Nä.
I’m Coming Home (St. Thomas). Sommern var på hell og man ble russ. St. Thomas spilte til dans og vi fortsatte å danse sammen med St. Thomas helt til vi flyttet fra Haugesund. Det er ikke annet en helt fabelaktig å kunne synge med på The Cool song. “I have never seen a cowboy before. Never told a story so sore. Hey baby, take a look at me. I think I’m ready for the kick down”. Jeg har enda en t-skjorte som sier St. Thomas - the wonderboy. Det er trist vi ikke får mer fra den kanten.
Serier er hipt, trendy og kult. I tillegg finnes det mange av dem på TV også.
I serien: Arbeidslivets fordeler fremfor studentlivet.
Dette er den kjedelige maskinen. Mye bedre er tilgjengelig.
Noen andre fordeler med arbeidslivet jeg burde vite om? Sett bort fra at utbetalingen per måned er større, og man slipper å betale den tilbake.
I serien: Personer som får til ting jeg aldri i livet ville klart.
Å møte undergangen på Svartlamoen.
Pirrevirrevipp pip pip pip
Små problemer nøstet sammen til et kjempeproblem. Syv uker igjen.
