Inspirert av min gode venn, Unge Svendsen, fører jeg opp min topp tre. Det er snakk om album. Derimot velger jeg å fokusere på starten av vårt nye millenium. Jeg klarer rett og slett ikke å sile ut topp tre gjennom tidene. Jeg velger å fokusere på de som var viktige for meg rundt IT-boblas topp, og stopp.
Quiet Is The New Loud (Kings of Convenience). Aldri før har det vært lettere å spare CD-gavekortet jeg fikk til jul i venten på noe bra. Noe som skulle komme i slutten av januar. 2001 var året da Wikipedia rullet ut på internett, Bush ble president, Kjell Magne tok over makten i Norge, Bush ble sinna, Bryne får bystatus og jeg fikk lappen. Ingen tvil om at platen falt i smak allerede fra første gjennomkjøring. Og det skulle bli mye kjøring knyttet til dette albumet. Aller hyppigst brukt ble den ett år senere, da på Kystbussen t/r Stavanger og militærbasen på Sola. Å sitte med discman og høre noen singing softly to me, mens vestlandets vakre natur farer forbi bussvinduet er nok det beste minnet fra et ellers så kjedelig år som vernepliktig soldat.
Stenåldern kan börja (bob hund). Påsken var over, og selv om platen ble sluppet i mars 2001, så mener jeg å huske at den kom til Helgelands musikk mandag 23. april. I mai samme år var vi alle tre myndige og inngangsberettiget på Rockefeller. Vi dro til Oslo. Vi overnattet hos en bestemor som hadde god middag og ekstra senger, og sikkert et vaffeljern. Vi så en buss parkert bak Rockefeller som hadde “mor” som destinasjon. Vi danset etter Rock-Thomas sin pipe. Vi skjønte at introlåten 1002 er 2001 baklengs, vi hang med. Nä.
I’m Coming Home (St. Thomas). Sommern var på hell og man ble russ. St. Thomas spilte til dans og vi fortsatte å danse sammen med St. Thomas helt til vi flyttet fra Haugesund. Det er ikke annet en helt fabelaktig å kunne synge med på The Cool song. “I have never seen a cowboy before. Never told a story so sore. Hey baby, take a look at me. I think I’m ready for the kick down”. Jeg har enda en t-skjorte som sier St. Thomas – the wonderboy. Det er trist vi ikke får mer fra den kanten.
Tags: album, bob hund, Kings of Convenience, Musikk, St. Thomas
17. april 2008 kl. 13:31
det som er fint med at du velger en periode å velge album fra, er at jeg snart kan vente meg flere topp tre. stimmt?
17. april 2008 kl. 13:47
Det er korrekt. Om ikke snart, så kan du forvente deg en ny topp tre. Det er mye lettere å vite hva som var topp tre i en periode, enn å vite hva som er topp tre over det hele.
17. april 2008 kl. 16:49
Finfin liste! Var dette et sjeldent bra musikkår, eller var jeg bare i den rette alderen?
17. april 2008 kl. 22:13
Husker enda hvilken følelse jeg hadde da Quiet Is The New Loud kom ut. Helt fantastisk. Tenkte ” Jøss..norsk musikk. Nææ..JODA ”
I ettertid har jeg vært så heldig å funnet ut at dama på coveret, Feist, også lager nydelig musikk, helt av seg selv !
17. april 2008 kl. 22:13
Quiet-platen er kolossalt bra, jeg gir meg stadig ende over.
Legg til Melody A.M og Trøbbel, så er det liten tvil om at det i alle fall var et sjeldent bra år for norsk (evt. bergensk) musikk. Kan ikke huske å ha latt meg begeistre såpass av norske utgivelser på en stund..?
Frustrerende at alt som er fint kommer fra Sverige for tiden..
Når det er sagt, vi var definitivt i riktig alder. Særlig Stenåldern og I’m coming home handler nok mer om alder enn om kvalitet, om man f.eks. sammenlikner med andre plater fra de artistene.
Var kategorien “2001″ eller 2000-2004, forresten? Eller noe helt annet?
18. april 2008 kl. 09:25
Jeg vil påstå kategorien var album gitt ut i 2001 som var viktige i flere år fremover. Det er ikke topp tre, som i de musikalsk-beste-album topp tre (selv om Quiet Is The New Loud ville kommet høyt opp der også). Jeg skrev heller opp topp tre spilte og minnerike album fra den perioden. For øvrig enig i at Melody A.M. og Trøbbel er to plater verdt en bra plass i cd-hylla.
Noen som har noen andre topp tre album fra f.eks. 2001?
Apropos Feist. Skulle jeg pekt på et platekjøp jeg var ekstra fornøyd med i fjor, så er det liten tvil om at The Reminder kommer på en toppliste for fjoråret.
18. april 2008 kl. 10:57
Feist er gode greier, men tror ikke hun har sneket seg med på coveret her..?
Der har derimot kjæresten til Eirik Glambek Bøe, Ina (?).
Hvis vi begrenser kategorien til norske album fra 2001 tror jeg forsyne meg at også Anja Garbareks Smiling & Waving oppfyller kriteriene. Den er også ganske fin.
18. april 2008 kl. 12:24
Hos meg spilles både Quiet… og I’m Coming Home fremdeles, og har etter min mening kvalitet. Stenåldern derimot har neppe vært i spilleren etter at vi la fra oss russedressen.
I ettertid synes jeg White Blood Cells bør huskes fra 2001, selv om den ikke var helt inne på topp tre akkurat da.
Tar vi med hele 2001 kommer vi vel ikke utenom Ompa til du dør, selv om jeg fikk Kaizeres-overdose for resten av livet etter den plata, toppet av 10000 ekstatiske nordmenn på Roskilde.