(beta)
Som tilhenger av grafer legger jeg nå frem oppsummering av produksjon av innhold fra min side for månedene februar til juli 2008. Snart skal diplomoppgaven leveres.
Espens produksjon av innhold sett over tid (illustrativ).
I midten av april kan vi som er i Trondheim for eksempel gjøre noe av dette:
Jeg skulle skrive fem låter i listen min, det ble ti, mer eller mindre tilfeldige.
1. FWord - Yoyoyo Acapulco
2. Agent - Kommode
3. Anyone Else But You - The Moldy Peaches
4. Poupee de Cire Poupee de Son - France Gall
5. Through Your Eyes - Nina Kinert
6. Foursome and Then Some - Ungdomskulen
7. Neues - The Megaphonic Thrift
8. I’m Good I’m Gone - Lykke Li
9. Impossible - Shout out Louds
10. Gillian - Ane Brun
Det hele startet med at jeg kom til Trondheim etter ett år i Sveits. Sykkelen jeg hadde før jeg dro fra Trondheim var en rød DBS racersykkel med 12 speed og bukkehornstyre. Giren var pent plassert på rammen og den lagde slik en fin tikkelyd når man syklet sakte. Etter at jeg hadde reddet yndlingen fra en overpriset sykkelauksjon i regi av Falken, var vårt forhold var ment å vare evig.
Ingenting varer evig.
Uten sykkel og med min seng plassert en halvtimes spasertur fra Gløshaugen, så jeg ingen annen utvei - jeg måtte gå til anskaffelse av et nytt fremkomstmiddel. I disse moderne tider har man jo mye å velge mellom, og jeg skulle mer enn gjerne hatt f.eks. en Segway og/eller en Vespa. Etter nøye vurdering fant jeg ut at budsjettrammen var satt til tusen grunker, noe som eliminerte flere fremkomstmiddel. Blant annet kunne jeg da ikke kjøpe verken helikopter eller min egen trikk.
Fremkomstmidler jeg ønsker meg
(1) Segway
(2) Vespa
(3) Goped
(4) Rullesko
(5) Varmluftsballong
Biltema var løsningen. Her fant jeg en Cruiser til under tusenlappen. Den var uten gir og uten fin tikkelyd, men til gjengjeld hadde den ballongdekk og et sete med fjæring av dimensjoner. Jeg tok bussen ut til Biltema ved City Syd, sparte 200 kroner ved å skru sammen sulamitten i butikken selv, og syklet glad og fornøyd tilbake til Nedre Møllenberg.
Oktober. To måneder senere. Sykkelen punkterte.
April. Seks måneder senere. Jeg lappet sykkeldekket.
April. En dag senere. Punktering, igjen. Sykkelbua på Bakklandet var løsningen, og jeg var tydeligvis ikke den eneste som hadde problemer med Cruiseren min.
Cruiser I og Cruiser II på vei mot Sykkelbua på Bakklandet.
April. Fire dager senere. Sykkelen kan hentes og er forhåpentligvis klar for nye eventyr.
Mai. En og en halv måned senere. Noen som vil kjøpe en pent brukt blå Cruiser uten tikkelyd, men med et ferskt ballongdekk?
I går gjorde jeg i hovedsak tre ting.
1) Leste til masteroppgaven på skolen
2) Drakk min første øl ute på Solsiden etter påsken
3) Lappet sykkeldekket mitt
Resultatet av sykkellappingen var at jeg kunne sykle til skolen i dag, for første gang siden oktober. Lykken varer ikke evig. Jeg syklet nettopp til Valgrinda her på Gløshaugen med min nyreparerte sykkel. Da jeg kom ut fra biblioteket var sykkeldekket punktert igjen, så nå vet jeg neimen ikke om det er jeg som er utrolig dårlig til å lappe sykler eller om det er noen som driver å tuller med hodet mitt.
F.v.: Solsiden, Eivind og Pia blir med på en pils på Solsiden, jeg kan sykle til skolen.
I går røsket jeg kraftig opp i CSS fila for blogg-themet mitt, noe som resulterte i et litt mindre ryddig, men kanskje litt mer spenstig design. Gjerne kommenter hva som er bra, hva som kan gjøres bedre og om jeg er på ville veier.
Det er jo ikke uvanlig å finne nye ord i norske aviser. Dagbladet har tydeligvis gjort et strategisk grep i retning differensiering, hvor strategien er vinne tilbake lesere ved å levere de ferskeste, beste, og råeste nye ordene til det norske folk. Garantert suksess. Les artikkelen:
Da gjenstår det bare å følge med på fredagens Nytt på Nytt. Jeg blir skuffet dersom verken nazisex-video eller fascistpappa dukker opp.
Simone og Terri i Rubies står bak “Exploding from the center”, den nyeste releasen til Tellé. I går spilte de til dans på Klubben på Samfundet. Knappe en time tidligere ble et hav av interesserte Trondheimsstudenter tatt med på en reise mot øst, guided av selveste Hans-Wilhelm Steinfeld. Historiske fakta, skildringer, analogier og røverhistorier om Russland og den Sovjetiske stat kom med en fart og selvsikkerhet kun en Bergenser kan utdøve. Lærerikt og gøy. Takk for nok et godt Samfundsmøte.
Rubies konserten var helt ok. Simone og Terri hadde et smil som sto i stil med hippiebåndet rundt hodet, og etter mye om og men fikk de til og med karret til seg en gjeng fra salen som bakgrunnsdansere på scenen. Det var ikke mye fullt og helt, heller stykkevis og delt. Amerikanere liker å prate, og jeg siterer Ragnhild fra Haugesund: “musikken var gøy, hadde det ikke vært for all den California-praten”.
Topplåtene “I Feel Electric” og “Stand in a line” har de tydeligvis gjort mange ganger før, og det fungerte også svært så bra på Klubben. Etter råd fra Eirik (Kommode og Kings of Convenience) ville de prøve seg på en “mellow” sang, uten at det fungerte særlig bra. Når det gjelder “quiet loud” ligger nok gutta fra Bergen milevis foran, og jentene i Rubies har enda et godt stykke igjen, både vokalmessig og instrumentalt, før de kan bergta en gjeng studenter med rolige låter. Man sitter vel igjen med det som helhetsfølelse. Her må man jobbe mer med å skape en helhet i konsertbildet, og hvis man klarer det, samt frisker opp låtene litt her og der, så kan det være at også jeg entrer scenene som bakgrunnsdanser neste gang jeg ser Rubies.
Lysten til å lage internettsider som kom her om dagen, forsvant ikke med det første. Den har resultert i opp til flere ting, men foreløpig vil jeg nevne min nye favoritt: www.tingsomvirker.com. Ta turen innom. Vet du om noe bra, så gi beskjed til meg - og visp så får du en bruker.
Forrige uke var jeg i Paris. Det kommer en bloggpost på det senere. Med bilder. Jeg leter etter kabel til kameraet mitt. I mens vil jeg legge ut et bilde fra fredag. Jeg fikk ikke sett det, siden jeg var i Paris, men jeg fant det jo selvfølgelig på internettet i etterkant.
Jeg håper det blir KrokkFest ‘08.
Masteroppgave går trått, selv om vi forsto hva vi skal gjøre i går. Hurra for det. Da gjenstår det bare å gjøre det. Rart i grunn. Ordet “det” brukes veldig mye, nesten irriterende mye, rundt omkring.
Kakkmaddafakka (les det med litt tater-engelsk-slang, som Brad Pitt i Snatch). Ooo.
Castro går av. Hørt på makan. Håper kommuniststilen er så inngrodd at den ikke fjernes innen august. Jeg vil se Cuba slik det har vært de siste tiårene.
Det snurrar i min skalle. Dagens låt.
I Engelberg finnes det et sted som heter Espen. Gøy. Forrige uke var jeg, Espen, i Espen.
Hei, jeg heter Espen og jeg liker internettet.
Hvorfor jeg legger ut ting på internettet akkurat nå vet jeg ikke helt, men det føles naturlig. Jeg tror det skal bli en slags dagbok. En dagbok uten hengelås.
Søndag. Det er overskyet og tungt i Trondheim i dag. Det føles som om det er slik det er ment å være i Trondheim, i februar. Heldigvis har jeg funnet ut at Luxemburgs Melody Grand Prix låt fra 1965, som for øvrig vant hele greia, er kul. Takk Inga og takk France Gall.
Kollektiv. Jeg liker å bo i kollektiv. Hele gjengen min fortjener ros, men i dag vil jeg si at Christine er den beste romkameraten. Vi har en lang frokost, musikk og presskannekaffe. Frokost er som vin. En lang vin er bra, og linkens er en lang frokost. Vi prater om hvordan man koker egg og om Berlin. Jeg liker det.
I morgen har jeg bursdag. Tenk å bli 25 år. Jeg kjenner at jeg i utgangspunktet er skeptisk til konseptet.
