Dance with me - original

Jeg foretrekker hun dansedama fra Nouvelle Vague sin video.

Guns of Brixton

I to versjoner. Begge bedre enn mye annen musikk.

Dance with me

Låner to tips fra Unge Svendsen. Min blogg skal bli som en radiodokumentar. Tung, lett, lett. Og jeg slenger jeg ut forslag til vårsoundtrack. Har du noen andre forslag?

I årets vår-soundtrack: Nouvelle Vague

Break of day

dawn is mine but i will share it
with whatever bird will wear it

Nå er det lyst nesten uansett når man står opp om morgenen. Hvem liker ikke det.

Min jazz

Han skulle være min jazz. Det skulle være stasjonsvogn. Det skulle være fast jobb. Det skulle være stabilitet. Først da skulle Robert Allan Zimmermann få ta del i livet mitt. Jeg skulle bli fan av musikkgeniet. Han skulle bli min jazz.

Plutselig kjøpte jeg en plate, og en plate blir til to. Og så ser man film, og liker det. Og så bor man med mennesker som danser til “I Want You”. Og så ser man scener som det her.

Og vips, så kommer jazzen før den egentlig skulle komme. Hva er din jazz?

Topp tre - del 1

Inspirert av min gode venn, Unge Svendsen, fører jeg opp min topp tre. Det er snakk om album. Derimot velger jeg å fokusere på starten av vårt nye millenium. Jeg klarer rett og slett ikke å sile ut topp tre gjennom tidene. Jeg velger å fokusere på de som var viktige for meg rundt IT-boblas topp, og stopp.

Quiet Is The New Loud (Kings of Convenience). Aldri før har det vært lettere å spare CD-gavekortet jeg fikk til jul i venten på noe bra. Noe som skulle komme i slutten av januar. 2001 var året da Wikipedia rullet ut på internett, Bush ble president, Kjell Magne tok over makten i Norge, Bush ble sinna, Bryne får bystatus og jeg fikk lappen. Ingen tvil om at platen falt i smak allerede fra første gjennomkjøring. Og det skulle bli mye kjøring knyttet til dette albumet. Aller hyppigst brukt ble den ett år senere, da på Kystbussen t/r Stavanger og militærbasen på Sola. Å sitte med discman og høre noen singing softly to me, mens vestlandets vakre natur farer forbi bussvinduet er nok det beste minnet fra et ellers så kjedelig år som vernepliktig soldat.

Stenåldern kan börja (bob hund). Påsken var over, og selv om platen ble sluppet i mars 2001, så mener jeg å huske at den kom til Helgelands musikk mandag 23. april. I mai samme år var vi alle tre myndige og inngangsberettiget på Rockefeller. Vi dro til Oslo. Vi overnattet hos en bestemor som hadde god middag og ekstra senger, og sikkert et vaffeljern. Vi så en buss parkert bak Rockefeller som hadde “mor” som destinasjon. Vi danset etter Rock-Thomas sin pipe. Vi skjønte at introlåten 1002 er 2001 baklengs, vi hang med. Nä.

I’m Coming Home (St. Thomas). Sommern var på hell og man ble russ. St. Thomas spilte til dans og vi fortsatte å danse sammen med St. Thomas helt til vi flyttet fra Haugesund. Det er ikke annet en helt fabelaktig å kunne synge med på The Cool song. “I have never seen a cowboy before. Never told a story so sore. Hey baby, take a look at me. I think I’m ready for the kick down”. Jeg har enda en t-skjorte som sier St. Thomas - the wonderboy. Det er trist vi ikke får mer fra den kanten.

Forhåndsreklame for et TV-program

Pirrevirrevipp pip pip pip

Å både se og høre på musikk hjemmenfra

Små ponnier, casio og ukulele

Yoyoyo Acapulco har årets Urørt-video, og er gjest på Samfundet nå på lørdag. Og det stopper ikke der. Jim Protector og My Little Pony spiller også på Klubben. Det sistnevnte bandet så jeg for øvrig på fjorårets Kongene på Haugen festival. Koselig er bare fornavnet. Kanskje man bør dra hit på lørdag? Håper forresten jeg rekker norges største utekino i slutten av august på St. Hanshaugen i år også.

Årets Urørt-musikkvideo.

Teip, rull 1 - “Lykke Li + El Perro del Mar”

El Perro del Mar - På MySpace og i albumversjon er det svært trist stemning. På konsert våknet alt til liv, med unntak av ansiktsuttrykket til Sarah Assbring (El Perro del Mar). Røkelse, små detaljer i lydbildet og et velkonstruert sett gjorde at man bare ville ha mer og mer.

Lykke Li - En liten popdirigent med mye energi, tydelig forkjærlighet for syttitallet, skulderdansing som bare slås av Erlend Øyes fotbevegelser og ikke minst, svært treffende låter.

Foto: Underdusken.no

Konserten som helhet var svært gjennomført og bra, fra El Perro del Mars intense start, via Lykke Lis energiske dirigering av både musikk og felles dansing, til en samlet avslutning hvor et tidlig syttitall dirret i lufta. At Björn fra Peter, Björn og John har hatt en finger med i spillet var tydelig og ga det lille ekstra. At trommisen så ut som om han var i slekt med Thomas fra Ralph Myers and the Jack Herren Band, hva engasjement angår, gjorde det heller ikke verre. Det som sviktet mest var nok et lite dansevillig Trondheimspublikum, men der får vi skylde på at garderoben på Samfundet ikke var åpen, slik at de fleste hadde mer enn nok med å holde fast i jakken i en overfylt Klubben.

Ingen tvil. Lykke Li blir garantert ikke mindre populær fremover. Hun har et låtmateriale som blander nyere lyder og sjangre med god gammeldags lykke fra syttitallet. Hun har en hårfrisyre i god Agnetha Fältskog (A i ABBA) stil. Hun gir gode Feist vibber. Det ment å være suksess.

De svenske jentene besøker Bergen i dag og Oslo i morgen. Absolutt verdt et besøk.

Et gyllent bur, nå i klubbdrakt

Whitest Boy Alive - Golden Cage (Fred Falke Remix)

Teip

Trondheim skal settes på kartet, og TEIP slår seg på brystet og hevder at denne klubbfestivalen er nettopp det som skal til. Da gjenstår det bare å se.

TEIP er Trondheims ferskeste og antakelig Norges festeste klubbfestival. TEIP skal sette Trondheim på kartet, og vi skal presentere et bredt spekter av konserter og arrangementer.

For 100 kroner får man pass for hele festivalen, noe min studentøkonomi vet å sette pris på. Programmet mitt blir nok som følger:

Torsdag: Bokbaren (20:00 @ Edgar), Lykke Li + El Perro del Mar (22:00 @ Klubben)

Fredag: Svarte Greiner (21:00 @ Knaus), Freeshine (23:59 @ Knaus)

Lørdag: Truls and the Trees + Now We’ve Got Members (23:00 @ Klubben), The Megaphonic Thrift (23:59 @ Knaus)

Aller mest gleder jeg meg til å se Lykke Li.

Horehistorier og hippier fra California

Simone og Terri i Rubies står bak “Exploding from the center”, den nyeste releasen til Tellé. I går spilte de til dans på Klubben på Samfundet. Knappe en time tidligere ble et hav av interesserte Trondheimsstudenter tatt med på en reise mot øst, guided av selveste Hans-Wilhelm Steinfeld. Historiske fakta, skildringer, analogier og røverhistorier om Russland og den Sovjetiske stat kom med en fart og selvsikkerhet kun en Bergenser kan utdøve. Lærerikt og gøy. Takk for nok et godt Samfundsmøte.

Rubies konserten var helt ok. Simone og Terri hadde et smil som sto i stil med hippiebåndet rundt hodet, og etter mye om og men fikk de til og med karret til seg en gjeng fra salen som bakgrunnsdansere på scenen. Det var ikke mye fullt og helt, heller stykkevis og delt. Amerikanere liker å prate, og jeg siterer Ragnhild fra Haugesund: “musikken var gøy, hadde det ikke vært for all den California-praten”.

Topplåtene “I Feel Electric” og “Stand in a line” har de tydeligvis gjort mange ganger før, og det fungerte også svært så bra på Klubben. Etter råd fra Eirik (Kommode og Kings of Convenience) ville de prøve seg på en “mellow” sang, uten at det fungerte særlig bra. Når det gjelder “quiet loud” ligger nok gutta fra Bergen milevis foran, og jentene i Rubies har enda et godt stykke igjen, både vokalmessig og instrumentalt, før de kan bergta en gjeng studenter med rolige låter. Man sitter vel igjen med det som helhetsfølelse. Her må man jobbe mer med å skape en helhet i konsertbildet, og hvis man klarer det, samt frisker opp låtene litt her og der, så kan det være at også jeg entrer scenene som bakgrunnsdanser neste gang jeg ser Rubies.

Seine kyr får skjete gras

Da har jeg altså introdusert min fars favorittuttrykk når jeg kom for sent til middag da jeg var liten. Grunnen til at jeg gjør det er fordi jeg nå fant ut at jeg er for sent ute til å få med meg Ane Brun og Nina Kinert på Dokkhuset på selveste aprilsnarrdagen. Utsolgt. En halvgod erstatning er denne videosnutten fra YouTube, som i og for seg ikke er dårlig i det hele tatt. Takk til Ingvild som tipset om den i bloggen sin.

by:Larm

Fem band jeg skulle ha sett hvis jeg hadde vært i Tigerstaden i helgen.

• Valkyrien Allstar
• Casiokids
• Lykke Li
• Katzenjammer
• Pirate Love

Og så ville jeg sett mye mer. Som for eksempel Lukestar, The Work og hvem vet ikke hva. I Trondheim spiller Ace of Base. Ja.