Jeg foretrekker hun dansedama fra Nouvelle Vague sin video.

Espens produksjon av innhold sett over tid (illustrativ).

I årets vår-soundtrack: Nouvelle Vague

• Facebook – venner, bilder, private meldinger
• MySpace – musikkinteresse
• Twitter – status, små tanker
• WordPress – store tanker
• GMail – all skriftlig kommunikasjon
• Ting som virker – tanker om hva jeg liker
• Flickr – bilder
• LinkedIn – profesjonelle kontakter, cv
• Google Calendar – agenda

Og da har jeg ikke tatt med mine kontoer hos Google Docs, Nettby, Orkut, Friendster, Bebo, Hi5, StudiVZ, Reddit, Digg, YouTube, Wikipedia, Blogger, LiveJournal, del.icio.us, hypem og last.fm (blant annet).

Oppsummert kan jeg vel si at det er fint lite jeg ikke har delt med hele verden. Hvor blottlegger du deg på internettet? Er det noe jeg har gått glipp av?

dawn is mine but i will share it
with whatever bird will wear it

Nå er det lyst nesten uansett når man står opp om morgenen. Hvem liker ikke det.

Plutselig kjøpte jeg en plate, og en plate blir til to. Og så ser man film, og liker det. Og så bor man med mennesker som danser til “I Want You”. Og så ser man scener som det her.

Og vips, så kommer jazzen før den egentlig skulle komme. Hva er din jazz?

Quiet Is The New Loud (Kings of Convenience). Aldri før har det vært lettere å spare CD-gavekortet jeg fikk til jul i venten på noe bra. Noe som skulle komme i slutten av januar. 2001 var året da Wikipedia rullet ut på internett, Bush ble president, Kjell Magne tok over makten i Norge, Bush ble sinna, Bryne får bystatus og jeg fikk lappen. Ingen tvil om at platen falt i smak allerede fra første gjennomkjøring. Og det skulle bli mye kjøring knyttet til dette albumet. Aller hyppigst brukt ble den ett år senere, da på Kystbussen t/r Stavanger og militærbasen på Sola. Å sitte med discman og høre noen singing softly to me, mens vestlandets vakre natur farer forbi bussvinduet er nok det beste minnet fra et ellers så kjedelig år som vernepliktig soldat.

Stenåldern kan börja (bob hund). Påsken var over, og selv om platen ble sluppet i mars 2001, så mener jeg å huske at den kom til Helgelands musikk mandag 23. april. I mai samme år var vi alle tre myndige og inngangsberettiget på Rockefeller. Vi dro til Oslo. Vi overnattet hos en bestemor som hadde god middag og ekstra senger, og sikkert et vaffeljern. Vi så en buss parkert bak Rockefeller som hadde “mor” som destinasjon. Vi danset etter Rock-Thomas sin pipe. Vi skjønte at introlåten 1002 er 2001 baklengs, vi hang med. Nä.

I’m Coming Home (St. Thomas). Sommern var på hell og man ble russ. St. Thomas spilte til dans og vi fortsatte å danse sammen med St. Thomas helt til vi flyttet fra Haugesund. Det er ikke annet en helt fabelaktig å kunne synge med på The Cool song. “I have never seen a cowboy before. Never told a story so sore. Hey baby, take a look at me. I think I’m ready for the kick down”. Jeg har enda en t-skjorte som sier St. Thomas – the wonderboy. Det er trist vi ikke får mer fra den kanten.

I serien: Arbeidslivets fordeler fremfor studentlivet.

Dette er den kjedelige maskinen. Mye bedre er tilgjengelig.

Noen andre fordeler med arbeidslivet jeg burde vite om? Sett bort fra at utbetalingen per måned er større, og man slipper å betale den tilbake.

I serien: Personer som får til ting jeg aldri i livet ville klart.